lørdag 15. september 2018

Kjønnsstudier er ikke vitenskap


Når man tar høyere utdannelse forventer man å komme til et universitet eller en høyskole, og bli presentert for fakta og empirisk vitenskap. Slik har det vært, og slik er det ennå, i det fleste studieretninger. Det finnes imidlertid studieretninger som åpent tar avstand fra vitenskap, og i stedet baserer seg på politiserte, ideologiske hypoteser. Kjønnsstudier er en av dem.

Skrevet av Kristian Eik, tidligere kjønnsstudent ved Universitetet i Bergen.
Kristian Eik er studenten som vil saksøke Universitetet i Bergen, bare han får samla inn nok penger. Foto: Njord Vegard Svendsen, På Høyden
Foto: Njord Vegard Svendsen / Khrono
Vi lærte for eksempel at seksualiteten er plastisk, det vil si at den kan endres gjennom forskjellige faser av livet. Dette gjelder imidlertid mer for kvinner enn for menn, og det lærte vi ikke. Vi lærte at det var tilfelle for alle.
Sosiale konstruksjoner
Radikale feminister og postmodernister hevder gjerne at kjønn og seksualitet kan endres med sosialisering. Seksualitet er en sosial konstruksjon. Det ligger sentralt i deres filosofi at samfunnet har konstruert seksualiteten. Feminister påstår ofte dette. Men hvor er vitenskapen bak det? Den finnes ikke. De har et helt annet forhold til hva vitenskap er, da de tror man kan bortforklare og redefinere den, men dette er jo ikke tilfelle.
I kjønnsstudiene har forelesere åpent uttalt at man ikke har «tradisjon for vitenskap», men at man fokuserer på samfunnsendring. Man anser blind retorikk som en reell konkurrent til etablert vitenskap, og retorikken trenger ikke ha rot i virkeligheten. Det er helt greit å ville ha endringer i samfunnet, men så lenge et studie ikke bygger på vitenskap og forskning, som loven sier at det skal, så er jo det problematisk.
– For å få en teori, må man først ha en hypotese. Så tester du hypotesen og ser om den er riktig, og hvis den er det så kan du bygge en teori. Det er ingen teori i kjønnsstudier. Det er derimot mange hypoteser som presenteres som etablerte sannheter.
I opplysningstiden var det kunnskap og forskning i høysetet, så kom postmodernismen, som vi lever i nå, og det er følelser som gjelder. Følelser og fakta er ikke det samme. Det har ikke kjønnsforskerne skjønt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar