fredag 7. april 2017

Tindrende håp vol.2

Det er med nysgjerrighet jeg leser «En drittsekks bekjennelser» av Håkon Leth, og teksten gir meg oppfordring til å utdype et par ting rundt min egen tekst om dating anno 2017 og Tinder («Tindrende håp», publisert 12.03 på Studentmeninger).



Håkon skriver at jeg og mange med meg ikke regner med selve kommunikasjonen når vi inngår i den digitale datingjungel. Det kan godt hende det stemmer. Likevel kjenner jeg meg ikke igjen i at man stempler seg selv som god og snill, og at det er «de andre» som er problemet. Tvert imot ble jeg til tider overrasket over hvor lettvint det var for meg å oppføre meg mindre bra, og overflatisk, mot andre mennesker. I møtet med datingappene fant jeg sider med meg selv jeg ikke likte. Teksten min er like mye et selvoppgjør som en oppfordring til andre. Dette blir uansett et sidespor som ikke har så mye med sakens kjerne å gjøre.

Min tekst handler først og fremst om to ting. For det første: Hva skjer når vi flytter en stor del av dating og søk etter menneskelig kontakt inn på nettsteder og apper? Min oppfordring er å ta med seg folkeskikk inn i det virtuelle rom. Det er fullt mulig å ha det gøy og oppføre seg bra samtidig, ja faktisk vil jeg hevde at disse to handlingene går hånd i hånd, både i dating og i livet ellers. Så uansett om man leter etter er et one-night-stand, kjærligheten selv, eller en ting midt mellom, så vil jeg mane til minst mulig spill med andre mennesker som sine spillebrikker.

Dette gjelder ikke bare Tinder og Happn, dette gjelder alle møteplasser mellom mennesker. Jeg undrer meg over at mange ser på dating utelukkende som «Netflix og chill», og at det oppleves så vanlig å holde alt og alle på en armlengdes avstand, å være hard-to-get og å oppfordre andre til å være det samme.

Jeg vil at «normen for dating» skal være at man er respektfull og ærlig, at man tør å be andre på date, tåler et ja og tåler et nei, har ryggrad til å møte mennesker på en ordentlig måte.

Jeg vil at man skal kunne få en melding, bli jublende glad, svare med en gang, uten at man av den grunn er desperat. Det er lov å kjenne på de store følelsene, som glede og forventning, også når man bruker dating-apper.

Jeg vil hevde at dersom man skal ha mange partnere på en gang, holde døren oppe for andre alternativer over lang tid, så tror jeg at de man da «har» etterhvert vil falle fra, en etter en.

Mitt andre poeng er å belyse hvordan Tinder og lignende apper kan påvirke våre syn på relasjoner, eventuelt om appene er uttrykk for hvordan vi allerede ser på relasjoner: noe flyktig, som man når som helst kan gjenopprette og avslutte, for man har jo uansett mange folk å velge mellom i form av matcher på telefonen. Dette er etter mitt syn noe som er verdt å reflektere over.

Refleksjon rundt disse temaene blir ofte møtt med motstand, og en oppfordring om å ta det hele litt mindre seriøst. Hva betyr det? Å ta ting lite seriøst er overraskende ofte synonymt med å ikke innta noe standpunkt i det hele tatt. Jeg synes dette blir en passiv holdning til en så viktig del i et menneskeliv; nemlig kontakten med andre.

Jeg synes Jo Nesbø oppsummerte Tinder og dating fint i A-magasinet: «Det er to mennesker i en veldig sårbar situasjon, der du skal finne ut om du liker en annen person, samtidig som du risikerer en avvisning. Du vil gjerne treffe noen, men sitter med verdigheten din i potten». Denne typen refleksjoner synes jeg vår generasjon også kan tillate oss å gjøre. Den gjengse oppfatning virker å være at Tinder er lavterskel, og at man ikke trenger ta det så seriøst, ja kanskje man ikke trenger tenke over egen oppførsel i det hele tatt. Jeg mener man må tørre å ta dating på alvor i livet sitt, og innrømme for seg selv at man lengter etter noe, dersom dette er tilfellet. Når normen er å holde hodet litt kaldt, ikke gi seg hen, ha flere på en gang, ja, da tror jeg man kan gå glipp av fine, ekte møter med andre mennesker, som kanskje er rett foran deg.

Og helt til slutt vil jeg si at nei, jeg tror ikke vi alle er drittsekker. Jeg tror de fleste av oss er ganske OK folk, som søker etter andre mennesker å være OK sammen med. På veien dit er det viktig å stoppe opp litt, sjekke om man fremdeles har med seg hjertet, hodet og sjelen.  


Skrevet av: Ida Victoria Rullestad, Jusstudent ved UiB. 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar