torsdag 24. november 2016

En godhetstyranns bekjennelser


https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Sylvi_Listhaug_2298.jpg/1280px-Sylvi_Listhaug_2298.jpg

Så sto jeg der. Etter å ha donert 100kr i et spontant forsøk på å kombinere humor og medmenneskelighet så var jeg plutselig en del av hylekoret.  En del av venstresiden. En innvandringsliberalist, en trussel mot velferdsstaten og sikkert også en godhetstyrann.



Det var i hvert fall merkelappen jeg fikk av innvandringsminister Sylvi Listhaug da hun opptaket det jeg antar var feministmafianens hevn. Utført av et reklamebyrå som jobbet gratis og Kristoffer Joner.  Da skulle plutselig alle skjæres over en kam og jeg som uskyldig (i alt annet enn min forkjærlighet for morsomheter) høyrevelger var plutselig definert som venstresiden. Alt i alt så oppleves det litt ergerlig, all den tiden jeg har brukt på å definere meg selv som en sann konservativ. Nå var den innsatsen tapt. Tapt i et sorgens øyeblikk av medmenneskelighet, humor og empati.

For der tror jeg høyresiden har et problem. For høyresidens suksess skjer som regel når vi klarer å tiltrekke oss folk som tenker på andre ting enn lommeboken. Misforstå meg rett: en del av høyresidens suksess er å tenke nettopp MED lommeboken, men da nyter det ikke å definere alle andre typer mennesker som en del av venstresiden, som velgere man ikke ønsker, velgere som ikke tilhører prosjektet. Når det å bry seg om prosessen og ikke kun resultatet er å bli definert som sosialist, så setter vi listen lavt for partimedlemskap i Arbeiderpartiet. "Vi er alle godhetstyranner" tror jeg kanskje John Lyng sa, men han var sikkert sosialist og garantert en del av feministeliten. Godhetstyranner slår meg som folk som bryr seg om prosessen og ikke kun resultatet. Som bryr seg om menneskene som utgjør statistikken og ikke bare hvorvidt målene oppnås. Dermed er nok jeg også en godhetstyrann.

For jeg tenker at det er en verdi å tenke på den 7-åringen som blir kastet ut av landet, uavhengig av ditt syn på innvandring. NSB kjører kun til Gøteborg og Norwegian flyr ikke til Aleppo. Dermed er det kanskje ikke så rart at det er gode tider for menneskesmuglere verden over. I mangelen på god konkurranse så trumfer ræva løsninger. Da hjelper det ikke å sende et tydelig signal til menneskesmuglerne og flyktningene om at de ikke får bli i Norge og at de vil bli sendt hjem. På lik linje som det neppe kan forventes at folk på flukt holder seg oppdatert på The New York Times. Vi kan jo eventuelt spørre 7-åringen, hvis han finner internettforbinnelse i Afghanistan, for han har nå lært på den harde måten at du aldri må flykte noe sted uten å følge med i internasjonale medier.

Men uansett så står jeg her. Venstresidens ytterst ufrivillige høyrefløy. 100kr fattigere, litt hverdagshumor rikere. En godhetstyrann i Høyre-klær. Heldigvis har jeg en plan. Integreringsminsiteren vår uffet seg over at folk ikke ga penger til organisasjoner som hjelper folk der de er. Det er jo vanskelig å drive en overfylt flyktningeleir med sprengt kapasitet rett ved et krigsherjet området. Nå må jeg bare donere litt til disse organisasjonene også. Da må jeg bare håpe for min egen del at ministeren fortsetter å være resultatorientert, så blir nok min forhistorie som illojal godhetstyrann snart glemt.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


 Tobias Otterstad,
Medlem i Studentersamfunnet i Bergen
Studerer sammenlignende politikk og historie ved Universitetet i Bergen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar