søndag 22. mai 2016

Vil ære mange

«Vi ere en Nation vi med,
vi Smaa, en Alen lange:
et Fædreland vi frydes ved;
og Vi Vi ere mange.»

Henrik Wergeland skrev en av de mest berømte 17.mai-hymnene som synges over hele landet på nasjonaldagen. En sang som ble offentliggjort i 1841 og setter tonen for at nasjonaldagen skal være barnas dag. Barna skal få ta del i hyllesten av en nasjon. En nasjon som 175 år etter at sangen ble skrevet er en annen nasjon.

17.mai gjør at tankene beveger seg til det nasjonalistiske hjørne av hjernen min. Et hjørne dekorerte med spektakulær natur, mennesker i bunad og gamle hymner om et land vi elsker. Ja, vi elsker dette landet. Men når jeg begynner å tenke over hva dette landet er blir jeg stadig mer usikker. Norge er et klart definert geografisk område, liten tvil om det. Men Norge er mer enn bare fjell og fjorder. Norge er mer enn en gruppe tilfeldige mennesker som er født innenfor et gitt geografisk område. Nasjoner skapes hver dag av mennesker i felleskap.

Det er spennende å vende blikket bakover. Føle på tilhørigheten til en kultur og en historie som har ledet opp til her vi er i dag. Og de fleste syntes det har gått ganske bra. Verdiene vi i dag holder så sterkt til brystet som Norskeverdier: frihet, likeverd, demokrati, likestilling osv. Ville du nok definert på en ganske annerledes måte enn dem som satt på Eidsvoll og andre nasjonalhelter. Trolig ville du ikke delt kvinnesynet til statsminister Christian Mikkelsen og du ville hatt et helt annet syn på frihet enn Einar Gerhardsen.

De Norske verdiene er stadig i endring og hadde jeg tatt en kaffe med landsfader Gerhardsen og diskuterte homofiles rettigheter hadde jeg trolig følt at jeg snakket til en vegg. Mange av våre landsfedre som vi titt og ofte hyller er mer konservative enn dem de høyreekstreme er redde for skal ødelegge vår kultur. Når vi mimrer våre flotte landsfedre på 17.mai er det historier vi forteller oss selv, vi opphøyer dem til noe større enn de menneskene de var. Men det er fine glansbilder som vi skal ta vare på, men vi skal huske på at det er det det er glansbilder.

Vi er ikke en nasjon når vi ser bakover en nasjon skaper vi i felleskap hver dag. «Alt flyter,» sa den greske filosofen Heraklit. Alt er i konstant bevegelse, og ingenting varer evig. Derfor kan vi ikke "to ganger stige ned i samme elv". For når jeg stiger ned i elven for andre gang, er både jeg og elven en annen. Slik er det med Norge, det hjelper lite å lengte tilbake til en svunnen tid for den er nettopp svunnen og heller ikke trolig slik nostalgikere husker den.

Vi er en nasjon vi med og vi vil ære mange. Vi skal hedre dem som heder fortjener og huske dem som har vært her før oss. Men skal vi favne om de demokratiske verdiene vi feirer den 17. mai må vi alltid være selvransakende og endre dem i takt med tiden slik at verdiene kan være rettesnorer for oss som lever i dag.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om forfatteren: 


 



Andreas Sjalg Unneland er studerer juss og er leder av Høyden SV








Dette innlegget er andre bidrag i Studentmeningers temaprogram om nasjonalisme.  Vi ønsker å publisere dine meninger om nasjonalisme her.  Send gjerne et bidrag til studentmeninger@gmail.com.  Hilsen redaksjonen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar