lørdag 6. februar 2016

Til staten skiller oss ad



I 1991 ble den norske ekteskapsloven satt i kraft. Siden det har vi ikke hatt store endringer, med unntak av likestillingen mellom hetero- og homofile par. Slik jeg oppfatter det har de fleste et svært lite bevisst forhold til hva det innebærer å være gift, å bo sammen med noen, og ikke minst å få barn - rettslig sett. Fokuset på å gifte seg, bo sammen med noen og å få barn er derimot forbausende høyt, som alltid.


Men - hvorfor skiller vi mellom ekteskapet og samboerskapet? Ved å ha et slikt skille (og med de juridiske rettighetene skillet medfører) reises en hel del spørsmål av både moralsk og politisk karakter.

Først og fremst har du debatten som går jevnlig - hvem skal ha vigselsrett? Ettersom ekteskapet er å anse som en avtale med statlige fordeler må den kunne anerkjennes av noen. Etter dagens system har kirken og staten denne fullmakten, de er denne noen. En god human-etiker vil selvfølgelig si at dette er feil. Systemet diskriminerer mot andre religioner, og statlige ordninger bør ha tilknytning til staten - ikke religion.

På den annen side - vi har en langvarig tradisjon for at ekteskapet er noe religiøst anliggende. Eller, det er vel strengt tatt feil å si - før reformasjonen på 1500-tallet var “praktiske” ekteskap mer vanlig, og var kun mellom to personer (les: familier). Etter det var det derimot et vilkår for gyldig ekteskap at det var sanksjonert fra kirkens side. En god kristen vil kanskje hevde at vi bør hedre denne tradisjonen ved å la Den norske kirke ha vigselsrett.

Men dette har du vel hørt før? Begge er jo enige om det meste, og kun detaljer som for de fleste har svært lite å si står igjen. Så hva om jeg presenterte et tredje alternativ? Hva om vi avskaffet ekteskapet som statlig institusjon?

Som allerede nevnt var det kirken som innførte ekteskapet, og med det fulgte monogamiens puritanske syn på seksualitet og kjærlighet. Realiteten er jo at monogami ikke er noen fasit, og selv om majoriteten foretrekker det, hvem er du og jeg til å dømme polygamister? For ved å si at man kun kan gifte seg med en person (el. §4) forbyr man effektivt et polygamisk ekteskap.

En kan selvfølgelig hevde at polygami
er dårlig for barna, at det skaper dårlige familier eller at det blir kaos ved skilsmisse, men herre, det er dagens ekteskap også. Vi forbyr ikke folk som har blitt fratatt barn av barnevernet å gifte seg av den grunn.

Blant annet på denne bakgrunnen gikk faktisk Feministisk Initiativ i Sverige inn for å avskaffe ekteskapet i 2005. Ekteskapet er på mange måter kroneksempelet på patriarkalske samfunnsstrukturer. Sheila Cronan, skrev i 1970 at kvinnekampen «cannot be won without the abolition of marriage.» En god feminist vil kanskje mene dette er riktig løsning.

Men det er andre underfundigheter med ekteskapet en god liberalist vil klage på. For eksempel kan du med litt peiling på skattejus spare tusenvis av kroner ved å gifte deg. Ved å overføre verdier til ektefellen din kan du også unndra deg kreditorer på måter samboere eller enslige ikke kan. I tillegg til dette innebærer å gifte seg at du gir opp deler av avtalefriheten din; du får ikke en gang lov å selge huset uten din ektefelles samtykke!

Tilbake til poenget: Her er vi inne i en kjerne liberalister og feminister kan enes om - ekteskapslovgivningen vår legger ikke så veldig opp til selvstendighet. Joda, dette var et viktig mål for ekteskapsutvalget som skulle utforme den nye loven i 1990, men de tok mange forbehold. Juridiske ordninger som pensjon til fraskilt ektefelle og likedeling av formue minner om en tid der kvinner stort sett var økonomisk avhengig av sin mann. Feministen vil kanskje protestere og mene slike ordninger legger opp til uselvstendighet og umyndiggjøring, mens liberalisten blir sur fordi Staten tvinger han inn i avtaler han aldri har villet inngå.

I tillegg vil jeg tro det er rettsteknisk gunstig å avskaffe ekteskapet. Det er utallige tvister hvert eneste år mellom ektefeller. Hus, hytte og bil skal deles og svært få fører nøyaktig regnskap over slikt. Ved å avvikle ekteskapet og heller oppfordre flere til å ha et bevisst forhold i sitt samboerskap - skrive samboeravtaler - vil advokater miste arbeid, og folk flest spare penger. Vi har også en del i dagens ekteskapslov som sikrer langvarige samboere enkelte rettigheter, et system som selvfølgelig kan bevares.

Enten du er humanist, kristen, feminist eller liberalist - eller litt av alle, er dette et spørsmål du helt sikkert ikke har tenkt på. Men det er viktig. Derfor har vi i Studentersamfunnet organisert en debatt om nettopp dette, med en person fra (nesten) alle leirene. Ta med deg ektefelle, samboer eller katten din til forrykende debatt med Andreas Halse (Human-etisk forbund), Vebjørn Selbekk (redaktør, avisen Dagen) og Ole T. Hoelseth (FrP)



Tarjei Ellingsen Røsvoll, Student ved

Det juridiske fakultet i Bergen og medlem

av Studentersamfunnets debattkomité.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar