tirsdag 8. desember 2015

Biff, Boeing og ferjefri E39 – om COP 21

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien (transportsykkel.no)


Ifølge klimaforsker og bystyremedlem, Eivind Tvinnerheim, kan man oppsummere klimakonferansen i Paris’ (Confrense of the parties) 21. runde som en lang kollokvie hvor alt handler om å fjerne klammetegn. Dette av at alle avtaleutkast  innholder [mange forslag] som har [ulike ideer] og hvilke klammetegn som må forsvinne er konferansens vals i korridorene rundt Paris.




Foto: Eksempel på klammebruk i et av årets avtaleutkast fra COP21 i Paris.


Et annet perspektiv på klimaforhandlinger er at de speiler makten i verden. Hele konferansen er lagt opp etter hva USAs president kan skrive under på - uten å være avhengig av kongressen. Det er både et bilde på hvor skadelidende hele verden er av Det republikanske partiets forgaling og et uttrykk for USAs absolutte stilling som verdens eneste supermakt, selv om USAs økonomiske fotavtrykk i verden blir stadig mindre.

For oss som ikke er i Paris og som ikke vil vente til neste valg med å gjøre noe - hva kan vi gjøre her lokalt nå? Hva kan lokalpolitikerne våre gjøre og hva kan jeg og du gjøre?

Tidligere bondelagsleder, Nils T. Bjørke (SP), som i dag leder Utvalg for miljø og klima i fylkeskommunen, sitter med mange av de viktigste virkemidlene for å regulere klima her i Hordaland. Når el-biler nå må betale like mye som de med pendlerkort på ferjene - ett av de nyeste grepene hans utvalg har tatt - viser det utfordringene klimapolitikk møter lokalt. Når Teslaene fyller opp ferjene og fylket prøver å både lette fremkommeligheten for den med bil samtidig som de har som mål at transportveksten skal skje med kollektivtransport, ender vi i en uelegant spagat.

Transport er også nøkkelen når vi skal vurdere handlingsrommet til klimabyråd Julie Andersland (V) har til å gjøre noe, da veitrafikken sto i 2009 for 66 % av klimagassutslippene i Bergen . Andersland har det overordnede ansvaret for klimatiltakene, men ikke bybanen som er satt under ansvar for byråd for byutvikling Anna Elisa Tryti. Bybanen er ett av få virkemidler som har flyttet trafikk fra bil til bane i de bydelene den går igjennom fra 19 til 28 % mellom 2008 og 2013 . De triste tallene er at i Bergen er det fortsatt over 53 % som bruker bilen og kun 15 prosent som bruker kollektivtrafikken i året. Ambisjonene i Bergen er store på lang sikt - all økning i transport skal skje i kollektivtrafikk. Stockholm og Oslo har vist at det går an å flytte transport fra privatbilen til kollektivtrafikken og sørget for at veksten i byen tas ved kollektivtransport, mens Bergen har hengt etter. Kanskje burde man spørre om det ikke haster mer enn at man håper at fremtidig øke av trafikken skal tas med kollektivtrafikk. Hvorfor ikke begynne med å kutte nåværende bilkjøring? Her er det mulig å tenke både forbud mot å kjøre visse områder og høyere prising av å kjøre med bil inn og ut av byen. 

Klimakampen har vært bortskjemt med store målsetninger uttalt av politikere med visshet om at de er over i nye posisjoner eller pensjonisttilværelse når målene skal kontrolleres. Det som mangler er konkrete planer for hvor mange tonn CO2 man skal kutte i år. Så langt har evnen til å prioritere og velge tiltak som kutter utslipp her og nå har forleøpig vært fraværende. Så utfordringen til Andersland er klar, hvor mange tonn CO2 vil Bergen kutte i 2016 - og hvordan?

De store tallene er også et farvel til togradersmålet - det når man ikke i Paris.  Andersland og Bjørke bør stille seg følgende spørsmål; hva muliggjør at en gjennomsnittsvenske slipper ut 5,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens en nordmann slipper ut 11 tonn?  Eller for å se de totale tallene så slipper Norge ut ca 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter, opp med fire millioner tonn fra 50 millioner tonn i 1990.  Der Norge har økt sine utslipp, har Sverige gått motsatt vei og kuttet fra å slippe ut 77 millioner tonn i 1990 ned til rundt 57 millioner tonn - med en befolkning nesten dobbelt så stor som Norge.   Danmark har også kuttet fra ca 70 millioner tonn i 1990 ned til 53 millioner tonn. Kanskje Andersland, Tryti og Bjørke bør dra på Harryidéhandel hos söta bror.

Hvor enn skarpe fronter det er i debatten rundt hvordan vi kan minke våre 54 millioner tonn med utslipp her hjemme, bør vi kanskje ikke glemme at  at hvert år slippes det på toppen ut 497,5 millioner tonn CO2 i verden, som følge av olje og gass eksportert fra Norge.  Litt forenklet kan vi si at om vi vil kutte ni år med utslipp fra Norge så kan vi stoppe oljesalget i ett år.

Som nordmenn må vi stille oss spørsmålet om det virkelig er så mye verre å bo i Sverige? Er livet til svensker dramatisk annerledes enn oss nordmenn? Om vi kan halvere våre utslipp bare ved å legge om strukturene rundt våre liv, til de som omkranser söta bror, da blir det kanskje mer overkommelig?

Dette er den 21. runden med klimaforhandlinger, og neppe den siste, men antagelig den siste med 2-gradersmålet innen rekkevidde. Kuttene som er meldt inn gir i beste fall en global økning på 2,7 grader.  Og mens TV-kameraene zoomer inn på statsledere og økonomer som snakker om kvoter, priser og rapporter som viser store grafer og mange fremmedord, er det lett å bli passivisert. Å tenke at hva jeg gjør betyr ingenting. Det er en farlig tanke. At det eneste man kan gjøre er å stemme “riktig” ved valg og at alt annet blir mindre viktig.

Litt enkelt kan vi gjøre fire store individuelle valg: De fire BBBB; Boeing, Bilen, Biff, og Bolig.  

For å ta fly først.  en flytur med en Boeing 737-300 mellom Oslo og Bergen er det 370 km i luftlinje. Hvis du flyr den strekningen slipper du ut 85 kilo CO2-ekvivalenter én vei i følge CICERO. Er flyet halvfullt (78 passasjerer) blir det ca 120 kg på hver passasjer, er flyet fylt opp til siste sete (148) så blir det ca 60 kg.

Flyr vi én tur mindre (gjennomsnittsnordmannen flyr åtte lengre flyturer hvert år) har vi kuttet ut like mye som om vi skulle kuttet ut 11 bussreiser Oslo-Bergen i CO2-utslipp. 

Hordaland fylkeskommune har beregnet at flytrafikken fra Flesland flyplass alene slipper ut 560 000 tonn CO2, like mye CO2 som gasskraftverket på Mongstad eller alle bilene i fylket tilsammen.  Toget er klimahelten over alle. Et tog på turen Bergen - Oslo fyrt opp med en nordisk el-miks slipper ut ca. 1 kg CO2 pr. passasjer om toget er fullt og 2 kg pr. passasjer om halvfullt. Med norsk el er toget nede i 0,3 kg CO2 pr passasjer. Men selv ved en nordisk el-miks på 1 til 2 kg slår det fly ganske formidabelt med 60-120 kg ved fly.  Det betyr, for å sette det på spissen, at om gjennomsnittsnordmannen hadde byttet de potensielt 960 kg CO2 man slipper ut på de åtte flyreisene med å sitte på toget mellom Bergen og Oslo hver dag, så kunne man ha reist hver eneste dag med toget frem og tilbake og likevel spart miljøet.

Kilde bak graf(NB: SSB-rapporten bruker norsk energimiks for tog, jeg bruker nordisk)


Så har vi bilen. Om du har en drivstoffgjerrig dieselbil som sluker 0,5 liter diesel pr. mil, så slipper den ut 2,6 kg CO2 pr. liter diesel. En personbil som var fire år eller yngre, kjørte i gjennomsnitt 14 912 kilometer i 2014 . Noe som gjør at vår drivstoffgjerrige bilist slipper ut ca. 1938,3 kg Co2 i året.  La oss si at vedkommende som bruker bilen i hverdagen tok buss samme avstand for å gjøre regnestykket enkelt, da får vi 232,5 kg CO2 pr. person (gitt 50 passasjerer).  Skyss selv opplyser ikke hvor mye de ulike bussene slipper ut pr kilometer og gir litt andre tall, men det store bildet ser ut til å være like gjellende. Så velger man buss fremfor bil i hverdagen, betyr at man potensielt kutter sine egne CO2 utslipp med 1,7 tonn CO2. Og da har vi ikke engang nevnt muligheten for el-sykkel eller den gamle oppfinnelsen foten.

Men ikke bare hvordan vi beveger oss fra A til Å betyr noe, like mye hva vi stapper i oss. For å ta biffen kan vi begynne med å minne oss selv på at ett kilo rødt kjøtt slipper ut like mye som en 200 km  lang biltur mellom Bergen og Stavanger (ca 26 kg CO2, (selv om beregnede utslippene for rødt kjøtt varierer fra 14 kg til 70 kg)). Det viktigste hverdagslige klimavalget vi kan gjøre som studenter er å spise annen mat enn det rødeste kjøttet.

Og bolig, for de som har det, er det muligheter til både å isolere og redusere kostnader og klimaavtrykk - selv om oppvarming i Norge ikke gir like store utslipp her som i utlandet grunnet vannkraften (96% av strømmen vår).

Så nyt et glass rødvin uten rød biff, velg å se reisen som en del av ferien og nyt utsikten fra et togvindu, kjenn vinden i håret ombord i en seilbåt eller opplev de norske fjellene. Må du ha bil så finnes det nå el-biler i de fleste prisklasser, og når du skal kjøpe bolig hvorfor ikke tenke på fremtidens strøm og klimaregning samtidig og se på energimerket?

Velger du bort rødt kjøtt, velger tog fremfor fly og buss fremfor bil så sparer du miljøet bare ved egne valg for ca 3 tonn CO2 utslipp. Da har du gått ned fra  fra å være en 11 tonn tung nordmann  til 9 tonn tung danske,  og har litt å strekk deg mot en 5,4 tonn svenske. De siste kiloene med CO2-magefett får vi nok ikke av uten litt hjelp med strukturene fra politikerne våre.

Det vi må kreve av våre lokale politikere er ikke bare at de setter seg mål mot 2020, 2030 eller 2050, men at de begynner å spørre hvor mye av trafikken de skal kutte i år. Hva vil kommunen gjøre for å få ned forbruket av rødt kjøtt? Vil Bergen følge Oslo med kjøttfri mandag for sine ansatte? Hva med fylket? Er det virkelig lurt å ikke ha en differanse i pris mellom vanlig pendlerkort og el-bil. Burde man ikke da kunne gjøre pendlerne dyrere?

Og apropos pendlere: All samferdsel ser ut til å ha som mål å gjøre arbeidsmarkedssonene så store som mulig. Enhver vei, ethvert strekk av E39 argumenteres med at det øker arbeidsmarkedet. Da planlegger man for nettopp en økning i transportbehovet og økt bruk av privatbilen. Et konkret krav man bør stille til politikerne er at om man først skal bygge ferjefri vei ved å bygge noen av verdens største broer over fjordene på Vestlandet så bør et minimumskrav være at broene også inneholder toglinjer mellom Bergen og Stavanger.  Visst ikke bygger vi bare monumenter over matpakkekjøreren og lastebilen, fremfor togkupeen og godstoget. Vestlandet bør bruke båt og tog fremfor bil og lastebil. Og sier politikerne at de vil at fremtidens transport skal skje med kollektivtransport kan de ikke i neste setning si ferjefri E-39 uten togskinner.

Vi trenger fortetting. Vi trenger politikere som designer et arbeidsmarked rundt kollektive løsninger, og ikke rundt asfaltveier. Og det er ikke så dårlig å leve liv der man slipper å bruke mye tid hver dag på å transportere seg rund, men mer tid med de man jobber og lever med. Et mer variert kosthold er bra for helsa og klima. En feriekultur som ikke baserer seg på at den eneste måten å slappe av på, er å sette seg i en metallboks og fyre opp to jetmotorer og flytte seg flere tusen kilometer for å slappe av i et annet land for så å fly tilbake etter fem dager. Det trenger vi ikke. 97 prosent av verdens befolkning har aldri tatt et eneste fly.  Men vi trenger nok COP22 og vi får nok nye klimakonferanser med flere [klammetegn]som må strykes. Så ses på toget over en pastarett. 

Teksten er inspirert av møtet Naturlig onsdag hos Naturvernforbundet, men står fult og helt på forfatterens skuldre.

NB For en del av informasjonen om konkrete utslipp er det stor variasjon blant beregningene. Om du har bedre tall enn undertegnede gjerne send dem til meg eller kommentere under så skal jeg oppdatere artikkelen. Det jeg har forsøkt på her er å si noe om forholdet mellom de valgene vi kan ta som påvirker klima, ikke å beregne ulike valg på millimeteren.  Om du ser åpenbare feil vil de også bli rettet så fort som mulig - og selvfølgelig kreditert. 

_________________________________________________________________________________

Skrevet av: Erlend Sand
Medlem i Studentersamfunnet i Bergen
Studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen













Foto: Jin Sigve Mæland
__________________________________________________________________________________________

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar