onsdag 30. september 2015

En hyllest til Padre Melo

Padre Melo fra Honduras gjør det, og gjennom sin radiostasjon får over 1,5 millioner honduranere informasjon om hva som skjer i hjemlandet sitt. Å drive radiostasjon i et land der journalister forsvinner er ingen trygg jobb, men hvis ingen tørr å fortelle hva som skjer, hvordan skal ting bli bedre?



Honduras har den tvilsomme gleden av å være inspirasjonslandet for begrepet «bananrepublikk» og utenlandske selskaper har tradisjonelt hatt stor makt i landet. Tidligere var det frukteksportører som fikk gjøre som de ville, nå er det gruveselskaper som tar seg til rette på urbefolkningens bekostning. Padre Melos radiostasjon, og gruppen av journalister han jobber med, arbeider blant annet med å avdekke hvordan gruveselskaper fordriver fattige bønder for å kunne utnytte naturressursene i landet.

Siden kuppet i 2009 der den demokratisk valgte presidenten ble avsatt så har stadig flere journalister blitt drept. Det er nå så ille at mange vestlige nyhetsbyråer nekter journalistene sine å reise til Honduras. Dette fører igjen til at landet blir stadig vanskeligere å få nyheter fra, og følge utviklingen i. Padre Melos utrettelige arbeid for ytringsfrihet blir dermed ekstra viktig. Hans nøytrale holdning til politikk og hans skarpe forsvar for de fattiges rettigheter har skaffet han stor respekt, men også mange fiender.

Padre Melo har mottatt flere dødstrusler, men verken de kristelige lederne eller den politiske eliten har gjort noe for å beskytte han. Dette sier litt om situasjonen til de som kjemper for medmenneskelighet og sosial rettferdighet i Honduras. Raftostiftelsen ønsker at prisen skal sette fokus på menneskerettighetssituasjonen i landet. Mitt håp er at denne teksten kan gjøre det samme for deg, men enda viktigere: å vise deg at selv i de mest fortvilte stedene i verden så er det noen som jobber for at ting skal bli bedre. Det gjør Padre Melo og for dette fortjener han årets Raftopris.

Tekst: Tobias Otterstad, Studentersamfunnet i Bergen.
Denne teksten har tidligere blitt publisert på Studentvest.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar